Kryptovalutaer har vært ekstremt populære i land som på et tidspunkt har stått ovenfor økonomiske eller politiske sanksjoner mot seg fra verdens supermakter.

Flesteparten av disse landene havner i kategorien den tredje verden, men noen er også fullt utviklede land som ikke har tapt så mye på sanksjonene.

Et eksempel på dette er Iran og USA. Disse to nasjonene har stått imot hverandre i en god stund, men situasjonen eskalerte helt i starten av 2020. USA har ilagt Iran flere sanksjoner, hovedsakelig økonomiske. Ingen amerikanske selskaper fikk lov til å handle med iranske selskaper, noe som nektet Iran lukrative handelsavtaler med store selskaper. Dette traff særlig hardt for oljeeksporten til Iran.

Videre bruke USA den klassiske gamle “nekt dem USD”-sanksjonen. Dette innebærer at alle iranske selskaper må benytte alternative valutaer for å kjøpe og selge varer – de får ikke kjøpe dollar. Som vi alle vet brukes amerikanske dollar stort sett i forretningsverdenen. Det er kun unntaksvis euro brukes.

Siden svært få av handelspartnerne hadde velfylte kontoer med iranske rial, ble det svært vanskelig med internasjonal handel for myndighetene.

Dette førte til at Iran startet opp mining av kryptovaluta, hvor myndighetene håpet å tjene store penger og samtidig få tilgang til desentraliserte valutaer som ville bli svært nyttig. Dersom planen hadde lyktes ville Iran hatt få problemer med å håndtere de amerikanske sanksjonene. Fordelen med kryptovalutaer er at de er vanskelig å spore, kan sendes over landegrenser uten at noen merker det, og det finnes ingen sentral enhet som regulerer hva eller hvem som får bruke dem. Det er blant annet derfor de er populære blant gambleglade nordmenn som gjerne bruker kryptovaluta for å gamble på nett. Norske myndigheter har jo sperret overføringer fra norske banker til utenlandske casino. For å trekke en parallell til Iran-USA-konflikten, så er Norge USA mens spillerne representerer Iran.

Bedriftssanksjoner

Bedriftssanksjoner tolkes vanligvis som reguleringer fra myndighetene. Det kan være et nasjonalt forbud mot en tjeneste eller et produkt, som ikke nødvendigvis er tilgjengelig gjennom lokale produkter, programvare og valutaer. De fleste land pleier imidlertid vanligvis, når de blokkerer bedrifter, å la det være igjen en lovlig bakdør for forbrukerne selv. Ta Norge for eksempel.

Her til lands er alt av gambling forbudt, med unntak av Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. Alt som ligner på gambling er altså kontrollert av myndighetene, for å kunne regulere hvor mye befolkningen bruker på spill. Men det økende antallet casino for norske spillere forteller oss at forbudet på ingen måte fungerer. Så hva er problemet? Kryptovalutaer.

Kryptobaserte plattformer tilpasset norske spillere lar nordmenn kose seg med dusinvis av spill, inkludert en rekke nye norske spilleautomater, helt risikofritt.  Selskapene har selv modernisert sin cybersikkerheten og sikkerhetsmekanismene som gjør at de ikke kan bli blokkert av norske myndigheter.

Lokasjonen og identiteten til menneskene bak plattformene er vanligvis beskyttet av blokkjeden, noe som gjør det vanskelig for norske myndigheter å finne dem, og stenge dem ned. Norske forbrukere får derimot tilgang til disse plattformene helt uten fare for juridisk etterspill. Loven forbyr nemlig ikke det å gamble, kun det å tilby gambling.

Supermakt mot supermakt

Hvordan vil kryptovalutaer fungere i en situasjon hvor to supermakter står mot hverandre? La oss forestille oss eksempelet vi har for øyeblikket.

USA og Kina har stått hardt mot hardt i en stund nå, i det som kalles for en handelskrig. USA har ilagt Kina kraftige og alvorlige økonomiske sanksjoner. Naturlig nok lot ikke Kina seg prege av det, de fant en løsning. Ved å introdusere den kinesiske kryptovalutaen CBDC. Mynten er fortsatt under utvikling, men tanken på at en så stor økonomi som Kino introduserer en ny valuta, sier oss noe. Det forteller oss at de har et brennende ønske om å ha en måte å unngå sanksjoner på i framtiden.